Fra urne til resultat

Fra du legger stemmeseddelen i urnen til den blir en del av valgresultatet, skal den gjennom mange kontroller for å sikre at valget er korrekt gjennomført og at valgresultatet er korrekt.


Hele prosessen med kontroll av stemmesedler følger et bestemt løp med flere kontrollinstanser. 

Valglokalet stenges og tellingen begynner

Den første tellingen av stemmesedler skjer i alle valglokalene etter at disse stenges på valgdagen. I valglokalet er det stemmestyret – et fast utvalg i kommunene som skal bestå minst tre medlemmer – som har ansvaret.

I valglokalet sjekker stemmestyret først og fremst om innholdet i urnene er riktig. Dette gjør de ved å:

  • Sikre at hver velger kun får én godkjent stemme ved å kontrollere at antall sedler i urnen er det samme som antallet som har blitt krysset av i manntallet
  • Fordele stemmesedler mellom ordinære stemmesedler og tvilsomme stemmesedler som skal gjennom en ekstra behandling på et senere tidspunkt

Dersom stemmestyret finner avvik mellom avgitte stemmer og kryss i manntallet, må de finne en forklaring på dette. Hvis dette ikke er mulig, må de gjennomføre en ny telling.

Tellingen av urnens innhold i valglokalet føres inn i en møtebok av stemmestyret. Når stemmestyret finner at alt er i orden skal de godkjenne og signere møteboken. Alt av valgmateriell, både stemmesedler, stemmegivninger som er mottatt i konvolutt og møtebok transporteres så sentralt til et sted i kommunen der det er bestemt at foreløpig og endelig opptelling skal finne sted.

Foreløpig opptelling

Det er valgstyret som har ansvaret for å forberede og gjennomføre valget på kommunalt nivå, dette innebærer også ansvaret for den foreløpige og endelige tellingen.

Det første valgstyret gjør når de får inn materiell fra et valglokale, er å kontrollere at alt er mottatt, og kontrollere stemmestyrets møtebok. Eventuelle avvik må undersøkes og forklares før valgstyret kan begynne på den foreløpige opptellingen av stemmesedlene. I den foreløpige opptellingen gjør valgstyret to oppgaver:

  • Foretar opptelling av urneinnholdet, og ser dette opp mot stemmestyrets telling av urneinnholdet
  • Fordeler stemmesedlene mellom partiene som deltar i valget og teller hvor mange stemmer hvert enkelt parti har fått, samt blanke stemmesedler. De skiller ut tvilsomme stemmesedler som skal gjennom en ekstra behandling på et senere tidspunkt

Alle kommuner gjør den foreløpige tellingen manuelt.

Resultatet av den foreløpige opptellingen føres inn i valgstyrets møtebok. Dersom det er avvik, må dette registreres. Hvis avviket ikke kan forklares, må det telles på nytt. Valgstyret skal godkjenne resultatet dersom det ikke foreligger avvik, eller om det foreligger avvik som kan forklares. Den foreløpige opptellingen avsluttes når resultatet er godkjent. Da kan den endelige opptellingen starte.

Endelig opptelling

I den endelige opptellingen telles alle sedler på nytt. Antall stemmesedler i den foreløpige opptelling sammenlignes med antall stemmesedler i den endelige opptellingen. I tillegg er det i den endelige opptellingen to andre elementer som gjennomføres:

  • De tvilsomme stemmesedlene som i urnetellingen og den foreløpige tellingen ble holdt utenfor telling, blir vurdert opp mot lovverket
  • Eventuelle rettelser som velgerne har gjort på stemmesedlene blir registrert og blir en del av grunnlaget for valgoppgjør og mandatfordeling

Landets kommuner er omtrent delt i to når det gjelder hvordan den endelig opptellingen foretas. Noen kommuner teller manuelt, mens andre kommuner benytter en eller flere skanner i opptellingen. Bruker man en skanner går opptellingen raskere. Skanneren gjør den samme jobben som et menneske ville gjort i sorteringen av sedlene ved å fordele disse på partier, eller som blanke og tvilsomme sedler.

Som i de andre opptellingene medfører avvik mellom foreløpig opptelling og endelig opptelling at stemmene må telles på nytt. Den endelige tellingen må så godkjennes, og valgstyrets møtebok må signeres.

Valgoppgjør

Til slutt foretar kommunen et valgoppgjør. Det er valgoppgjøret som avgjør hvilket parti som har fått flest stemmetall og hvilke kandidater som har blitt valgt inn til et nytt kommunestyre. Under valgoppgjøret går valgstyret gjennom møteboken for å kontrollere og godkjenne alle tidligere innføringer, det innebærer blant annet:

  • opptellingen i valglokalet,
  • den foreløpige opptellingen,
  • den endelige opptellingen,
  • eventuelt foreslått forkastede stemmesedler

Dersom møteboken med de foreslåtte forkastelsene ikke blir godkjent, må resultatet korrigeres før det foretas nytt valgoppgjør. Når valgstyret er sikre på at møteboken er korrekt, signerer de denne. Deretter sender de møteboken og alt valgmateriell videre til fylkesvalgstyret slik at de kan gjennomføre sin kontrolltelling.

Fylkesvalgstyrets kontrolltelling

Fylkesvalgstyret har ansvaret for å kontrolltelle alle stemmesedler og kontrollere møtebøkene som alle kommunene i fylkeskommunen har levert. Samtidig skal de registrere rettelser på stemmesedlene for fylkestingsvalget og foreta valgoppgjøret for fylkestingsvalget. Dette foregår på nøyaktig samme måte som for kommunene. På samme måte som valgstyret tidligere har gjort det, må fylkesvalgstyret foreta valgoppgjøret, godkjenne og signere fylkesvalgstyrets møtebok.

Når fylkesvalgstyret mottar alt valgmateriell og valgstyrets møtebok etter valgoppgjør er foretatt hos kommunen, må fylkesvalgstyret godkjenne mottaket. Eventuelle avvik må undersøkes og forklares før fylkesvalgstyret kan begynne på kontrolltellingen.

Fylkesvalgstyret kontrollteller ved å

  • telle alle stemmesedler på nytt, fordele disse på parti og vurdere blanke og tvilsomme sedler opp mot lovverket,
  • sortere stemmesedlene mellom rettede og urettede sedler, og registrere rettelser på fylkestingsvalgsedlene, og
  • sammenligne sitt resultat med resultatet i valgstyrets møtebok

Dersom telleresultatet kan godkjennes gjøres dette, dersom feil eller avvik avdekkes må dette protokolleres. Fylkesvalgstyret skal protokollere kontrollen i møteboken.

Godkjenning av valget

Ved stortingsvalg er det Stortingets fullmaktskomite som til slutt vurderer valgets gyldighet, og de må gjøres kjent med alt som kan ha betydning for vurderingen av valgets gyldighet. Dette skal fremkomme av fylkesvalgstyrenes møtebøker.

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalg er det henholdsvis kommunene og fylkeskommune som står for vurderingen av valgets gyldighet. I det første konstituerende møtet tar kommunestyret og fylkestinget stilling til om kommunestyrevalget eller fylkestingsvalget er gyldig. Valgstyrets og fylkesvalgstyrets møtebøker er grunnlaget for valgstyrets og fylkesvalgstyrets innstilling og således kommunestyrets og fylkestingets beslutning. Valget skal kjennes ugyldig hvis det er begått feil som har betydning for mandatfordelingen mellom listene, og som det ikke er mulig å rette på andre måter enn ved å avholde omvalg.