Stemmeseddelen

Når du skal avgi din stemme, gjør du dette ved å bruke stemmeseddelen til det partiet du ønsker å stemme på. Men hva er egentlig en stemmeseddel? Og er den lik for alle valg?


Når partier og lister som ønsker å stille til valg har besluttet hvilke kandidater de ønsker å stille med, vil de utarbeide et listeforslag. Dette listeforslaget leveres inn til den aktuelle valgkretsen, altså kommunen eller fylkeskommunen. Når disse listeforslagene er godkjent av kommunen eller fylkeskommunen, vil de benyttes som underlag for stemmesedler. Innen forhåndsstemmegivningen starter i august, vil det være tilgjengelig en stemmeseddel som består av partinavn og kandidater per parti i valgkretsen.

Den observante velgeren vil imidlertid legge merke til at det er enkelte forskjeller mellom stemmesedlene som benyttes til ulike valg. Hovedsakelig gjelder forskjellene farge, antall kandidater og hvilke endringer man kan gjøre på kandidatene.

Kommunestyrevalget

Stemmeseddelen til kommunestyrevalget er rosa, og kan potensielt bestå av mange eller få kandidater. Dette avgjøres av hvor stort kommunestyret er, og dermed hvor mange representanter som skal velges. Minimumskravet til kandidatnavn på sedlene i alle kommuner er imidlertid lik, og er på 7 kandidatnavn. På enkelte stemmesedler vil du se at de øverste kandidatenes navn står i fet skrift. Dette er fordi partiene ved kommunestyrevalg kan gi enkelte kandidater et «stemmetillegg». Dette innebærer at disse kandidatene gis et stemmetillegg i sitt personlige stemmetall på 25 prosent av det antall stemmesedler partiet eller listen mottar ved valget.

Dersom du ikke er enig i rekkefølgen på kandidatene på stemmeseddelen, er det mulig å gjøre rettelser. Ved kommunestyrevalg kan du gi en personstemme til en annen person på listen. Kandidaten, eller kandidatene, som da har fått flest personstemmer til sammen blir valgt. Du kan gi personstemme til så mange man ønsker på listen.

Det er også mulighet for å gi det som blir betegnet som en «slengerstemme». Da fører du opp kandidater fra et annet parti eller liste som du ønsker å gi en personstemme til. Dersom du fører opp slengerstemmen, vil partiet du stemmer på tape tilsvarende antall listestemmer.

Fylkestingsvalget

Stemmeseddelen til fylkestingsvalget er blå. Også ved dette valget må det stå et minimum antall på syv kandidater på listen. Maks antall avgjøres av størrelsen på fylkestinget, og hvor mange representanter som skal velges.

Ved fylkestingsvalget kan du også gjøre endringer på stemmeseddelen. Reglene er de samme som for kommunestyrevalg, med unntak av slengerstemmer. Det er ikke anledning til å gi slengerstemmer ved fylkestingsvalget.

Stortingsvalget

Stemmeseddelen til stortingsvalget er oransje. Antall kandidater på stemmeseddelen vil variere mellom fylker, da partiene og listene som stiller til valg minimum må fylle på like mange kandidater som representanter som skal velges fra fylket. I motsetning til de to overnevnte valgene, er det ikke mulig for partiene å gi noen av sine kandidater stemmetillegg.

Du kan også gjøre endringer på stortingsstemmeseddelen. Ved stortingsvalg kan du renummerere kandidater. Altså, hvis du mener at kandidat nr. 7 bør være kandidat nr. 2, kan du endre dette på din stemmeseddel. Videre kan du stryke kandidater, dersom det er enkelte kandidater du er uenig i at står på listen. Det er ikke anledning til å gi personstemmer eller slengerstemmer.

Tilrettelegging

Alle kommune oppfordres til å ha den generelle stemmeseddelen med punktskrift tilgjengelig i valglokalene. Denne kan brukes både i forhåndsstemmeperioden og på valgdagen. Dersom det er velgere med behov for stemmesedler med punktskrift skal de kunne få dette.

Valgdirektoratet oppfordrer også til å bruke navnelapper på stemmesedlene med punktskrift i valgavlukket. I valgavlukket er det kassetter for stemmesedler, og partinavnet står på hver kassett. En klistrelapp med punktskrift gjøre at blinde og svaksynte kan lese hvilket parti som ligger i hver kassett.