Til Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 : Valgresultat og valgoppgjør

Valgoppgjøret ved kommunestyrevalg

Når kommunene har talt opp alle stemmesedlene og fordelt disse på parti, regnes dette resultatet om til representantfordelingen som utgjør kommunestyret. Dette kalles valgoppgjør.


Norske kommuner er svært forskjellige i størrelse, fra Utsira med om lag 200 innbyggere til Oslo med over 670 000 innbyggere. Dette gjenspeiles i størrelsen på kommunestyrene, men hvordan representantene velges er likt for alle kommuner. Utgangspunktet for valgoppgjøret er partienes listestemmer. Hver stemmeseddel inneholder et antall listestemmer som tilsvarer antall representanter som skal velges til kommunestyret.

Eksempel på valgoppgjør i en kommune

Selve valgoppgjøret er noe komplisert. Det enkleste er derfor å forklare dette gjennom et eksempel. Vi har valgt å vise hvordan et valgoppgjør vil foregå i en kommune med 23 representanter i kommunestyret.

I en slik kommune skal det velges 23 representanter til kommunestyret. Da vil hver stemmeseddel representere 23 listestemmer. For å finne partiets totale antall listestemmer må man derfor ta antall stemmer partiet har fått og multiplisere dette med 23 i vårt eksempel.

Ved kommunestyrevalg har velgerne dessuten anledning til å føre opp kandidater fra andre partiers lister på stemmeseddelen. Dette kalles «slengere», og innebærer at man gir en listestemme til det partiet slengeren kommer fra, på bekostning av det partiet man stemmer på. Dersom man stemmer på parti A i kommunen nevnt ovenfor og har to slengere på stemmeseddelen, vil parti A altså få 21 listestemmer, mens de to siste listestemmene gis til slengernes partier.

Nedenfor vises beregningen for kommunen vi har brukt som eksempel. Fire partier stiller liste:

 

 

 

Listestemmer

Parti

Stemmer

Antall representanter som skal velges i kommunen

Før slengere

Slengere fått

Slengere avgitt

Endelig

Parti A

3 500

23

80 500

24

22

80 502

Parti B

2 000

23

46 000

18

23

45 995

Parti C

1 100

23

25 300

18

7

25 311

Parti D

750

23

17 250

11

12

17 249

For parti A blir regnestykket da: 3 500 stemmer x 23 representanter = 80 500 listestemmer. Så skal man legge til 24 slengere man har fått og trekke fra 22 slengere avgitt til andre partier. Det endelige antallet listestemmer blir da 80 502.

Fra stemmer til representanter

Når de endelige listestemmetallene er klare skal antall representanter til hvert parti beregnes. I Norge brukes St. Lagües modifiserte metode ved kommunestyrevalg,

Når St. Lagües modifiserte metode blir anvendt, blir hvert partis listestemmetall først delt på 1,4. Deretter deles de på 3 – 5 – 7 og så videre. Dette fortsetter så mange ganger som er nødvendig for å finne antall mandater partiet skal ha.

Etter dette står hvert parti igjen med et antall kvotienter. Den første plassen i kommunestyret går til partiet som har den største kvotienten. Den andre plassen går til partiet med den nest høyeste kvotienten. Slik fortsetter man til alle plassene i kommunestyret er tildelt. Dersom to partier får samme kvotient, gir man plassen til partiet med flest stemmer. Dersom antall stemmer også er likt benyttes loddtrekning for å tildele plassen.

For eksempelkommunen vår får vi følgende resultat:


 

1,4

3

5

7

9

11

13

15

17

19

21

23

Parti A

57501,4

26834,0

16100,4

11500,3

8944,7

7318,4

6192,5

5366,8

4735,4

4236,9

3833,4

3500,1

Parti B

32853,6

15331,7

9199,0

6570,7

5110,6

4181,4

3538,1

3066,3

2705,6

2420,8

2190,2

1999,8

Parti C

18079,3

8437,0

5062,2

3615,9

2812,3

2301,0

1947,0

1687,4

1488,9

1332,2

1205,3

1100,5

Parti D

12320,7

5749,7

3449,8

2464,1

1916,6

1568,1

1326,8

1149,9

1014,6

907,8

821,4

750,0

 

I dette eksempelet fikk altså parti A 11 representanter, parti B fikk seks, parti C fikk fire og parti D fikk to.

Når valgstyret har fordelt plassene på de ulike partiene, skal de fordele dem til kandidatene på listene. Dette gjøres på grunnlag av to faktorer:

  1. Stemmetillegg fra partiet: Kandidater som er ført opp med uthevet skrift på stemmesedlene skal ha et stemmetillegg som tilsvarer 25 prosent av antall stemmer partiet har fått.
  2. Personstemmer fra velgerne: Ved kommunestyrevalg kan velgerne også gi personstemmer til kandidatene, enten til kandidater på listen man stemmer på eller i form av slengere som nevnt ovenfor.

De kandidatene som får flest personstemmer når man legger sammen punkt 1 og punkt 2 er valgt. Dersom to kandidater får det samme antallet personstemmer er det rekkefølgen på stemmeseddelen som gjelder.

Når valgstyrene er ferdige med dette arbeidet, har de foretatt sitt valgoppgjør!