Til Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 : Valgresultat og valgoppgjør

Valgoppgjøret ved fylkestingsvalg

Når kommunene og fylkeskommunene har talt opp alle stemmesedlene og fordelt disse på parti, regnes dette resultatet om til representantfordelingen som utgjør fylkestinget. Dette kalles valgoppgjør.

Publisert:

I Norge har vi det vi kaller representativt demokrati. Det betyr at vi velger personer og partier som representerer våre meninger til styringsorganer som Stortinget, fylkesting og kommunestyrer. Det er valgoppgjøret som forteller oss hvilke partier som har kommet inn i fylkestinget og med hvor mange og hvilke representanter som er valgt. Utgangspunktet for valgoppgjøret er partienes totale stemmetall fra alle kommuner i fylket.

Valg av metode

Et valgoppgjør er derfor en matematisk utregning. Ved fylkestingsvalg skal opp mot flere hundretusen stemmer gjøres om til et begrenset antall representanter. Til dette finnes det flere mulige utregningsmetoder. I Norge brukes St. Lagües modifiserte metode ved alle valg, som er den metoden som sikrer en mest mulig korrekt representasjon av valgresultatet. Det betyr at det i Norge er svært få stemmer som til slutt ender opp med å ikke få betydning for valgoppgjøret.

Det store regnestykket

Når St. Lagües modifiserte metode blir anvendt, blir hvert partis stemmetall først delt på 1,4. Deretter deles de på 3 – 5 – 7 og så videre. Dette fortsetter så mange ganger som er nødvendig for å finne antall mandater partiet skal ha.

Etter dette står hvert parti igjen med et antall kvotienter. Det første mandatet i fylkestinget går til partiet som har den største kvotienten. Den andre mandatet går til partiet med den nest høyeste kvotienten. Slik fortsetter man til alle mandatene i fylkestinget er tildelt. Dersom to partier får samme kvotient, gir man mandatet til partiet med flest stemmer. Dersom antall stemmer også er likt benyttes loddtrekning for å tildele mandatet.

Når fylkesvalgstyret har fordelt mandatene på de ulike partiene, skal de fordele dem til kandidatene på listene. Ved fylkestingsvalg kan velgerne gi personstemmer til kandidatene, og dette får betydning for hvilke kandidater som til slutt blir valgt. For at personstemmene skal få betydning for kandidatkåringen må imidlertid kandidatene ha fått personstemmer på minst 8 prosent av de godkjente stemmesedlene. Er andelen lavere enn 8 prosent ser man bort fra personstemmene, og rekkefølgen på listen blir avgjørende.

Eksempel på utregning

Dersom et parti har fått 3000 stemmer blir sperregrensen for personstemmer 240 (8 prosent av 3000). Seks kandidater på listen har fått følgende antall personstemmer:

  • Kandidat A: 90 personstemmer
  • Kandidat B: 290 personstemmer
  • Kandidat C: 150 personstemmer
  • Kandidat D: 310 personstemmer
  • Kandidat E: 100 personstemmer
  • Kandidat F: 250 personstemmer

Tre av kandidatene har fått flere personstemmer enn sperregrensen, og skal rangeres etter dette. Kandidat D får første mandat, kandidat B får andre mandat og kandidat F tredje mandat. De tre øvrige kandidatene har fått færre personstemmer enn sperregrensen, og rangeres etter sin plass på listen: A – C – E

Den fullstendige rekkefølgen for kandidatene blir da: D – B – F – A – C – E

Når personstemmene er talt opp og kandidatene kåret på denne måten for alle partier, har fylkesvalgstyret foretatt sitt valgoppgjør!